Barn får sine holdinger fra voksne rollemodeller og derfor hviler særling ansvar på de som arbeider med barn. Om vi skal kunne håpe på at barn skal vokse opp og bli ansvarlige mennesker som utviser omsorg og respekt for naturen, inkludert andre mennesker, må de ha noen som viser dem hvordan de skal gjøre det. Barn lærer ikke dette hvis de voksne rundt dem brekker greiner, kaster fra seg søppel og tråkker på smådyr. Vi har lov å studere mauren og finne ut hvordan den lever, men vi har ingen rett til å ødelegge maurtua.
Barn er ikke ansvarlige for generasjoners feilgrep og det kan ikke forventes at småbarn skal kunne skjønne sammenhengen mellom giftutslipp og forurensning eller at regnskogen utgjør en uvurderlig ressurs av biologisk mangfold. Det er ikke hensiktsmessig å skremme barn ved å fortelle dem om alt det gale som kan skje hvis vi ikke tar vare på kloden vår. Det vi kan gjøre er å lære dem å ta ansvar for hva de selv gjør i naturen og hvordan de behandler de levende organismer som omgir dem.
Om en lærer seg å ferdes på en respektfull måte mens man er barn er sjansen større for at an vil ta vare på og videreføre disse holdningene som voksne. Miljøvern og ønske om å ta vare på naturen starter i nærmiljøet.